AktiWiki:Stilmanual

{{#if:WP:STIL\| }}{{#if:\| }}{{#if:\| }}{{#if:\| }}{{#if:\| }}Snarvei{{#if:\|er}}: {{#if:WP:STIL\| WP:STIL }}{{#if:\| [[{{{2}}}]] }}{{#if:\| [[{{{3}}}]] }}{{#if:\| [[{{{4}}}]] }}{{#if:\| [[{{{5}}}]] }}

{{#if:WP:STIL

| {{#ifexist:WP:STIL

 | 
 |
 }}

}}

Redigeringsguide
for AktiWiki
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Band
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Organismer
Politikere
Slekter
Tettsteder
Utested
Utmerkelser
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Kategorisering
Kilder
Lister
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
AktiWiki-termer
Bruk av AktiWiki Vedlikeholdsmaler

For at artikler skal ha et noenlunde likt utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut. Det finnes supplerende stilmanualer, men det er ikke et krav om å følge disse selv om det er sterkt ønskelig.

Grunnleggende formatering

For å få til:	Skriv:	Det vil se slik ut:
Uthevelse	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Lenke	Her er en [[lenke til en artikkel]].	Her er en lenke til en artikkel.
Lenke 2	Her er [[lenke til en artikkel\|en side]].	Her er en side.
Lenke 3	Her er [[lenke]]n til en annen side.	Her er lenken til en annen side.
Overskrift	== Overskriften din ==	Vil se ut som de andre overskriftene i dette dokumentet

For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se AktiWiki:Hvordan man redigerer en side.

Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og oppsummere artikkelen. Man kan skrive:

'''Stortinget''' er parlamentet i Norge.

Resultatet blir:

Stortinget er parlamentet i Norge.

Det finnes et triks som er meget praktisk i debatter: Når du avslutter et innlegg på diskusjonssider med ~~~~, blir dette erstattet med ditt brukernavn/IP-adresse og dato.

Bruk av krysslenking

I AktiWiki skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr at ikke alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte. Et ord lenkes vanligvis bare én gang. Unntak kan være for lange artikler; hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten. Årstall lenkes normalt ikke hvis ikke det er en del av en full dato. For lenker til datoer, se #Datoer. Man kan skrive:

'''AktiWiki''' er en [[encyklopedi]].

Resultatet blir:

AktiWiki er en encyklopedi.

Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken. Man kan skrive:

'''Norsk''' er et [[Nordiske språk|nordgermansk]] språk.

Resultatet blir:

Norsk er et nordgermansk språk.

Klikker man på lenken kommer man til artikkelen om nordiske språk.

Personer

Artikler om personer bør innledes slik:

'''Peter Wessel Zapffe''' (født [[1899]], død [[1990]]) var en norsk filosof.
Peter Wessel Zapffe (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.

'''Erna Solberg''' (født [[24. februar]] [[1961]] i [[Bergen]]) er en norsk politiker.
Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.

Postnominal letters brukes ikke for å indikere ordener, utmerkelser eller ærestitler i starten av biografiske artikler. Postnominals benyttes heller ikke i lister eller oversikter der personnavn forekommer. Ordener og utmerkelser behandles i teksten i biografiske artikler om den enkelte person, på en slik måte at alle vil kunne forstå hva det dreier seg om. Biografiske artikler skal i stedet for bruk av postnominals i innledningen, i et avsnitt mot slutten av artikkelen, eller der det eventuelt ellers måtte passe, forklare hvilke ordener og utmerkelser en person har fått.

Biologiske arter eller grupper av arter

Det er utarbeidet spesielle standarder for artikler om arter (slik som mennesket) og grupper av arter (slik som virveldyr). Se AktiWikis organisme-prosjekt for utfyllende informasjon.

Byer og steder med flere navn

Mange steder har flere navn. I denne norske (bokmål/riksmål) wikipediaen skal vi bruke det norske navnet. Resten av navnene kan listes opp etterpå; navn som er eller har vært i bruk i det norske språket i fet skrift, og utenlandske, i parentes.

'''Trondheim''' (eller '''Trondhjem''') er Norges tredje største kommune.
Trondheim (eller Trondhjem) er Norges tredje største kommune.

Ved oversettelse av utenlandske artikler skal man være ekstra oppmerksom på dette, da flere språk, bl.a. engelsk, gjerne bruker andre navn enn vi gjør på norsk, f.eks. «Brunswick» om den tyske byen Braunschweig.

Les også våre navnekonvensjoner.

Bilder og bildetekster

Wikimedias sentrale billeddatabase heter Wikimedia Commons, og det er også dit man skal laste opp bilder, slik at disse bildene kan benyttes fritt av alle Wikimedia-prosjektene.

For å legge inn et bilde i en artikkel på AktiWiki, bruker man følgende kode:

[[Fil:Bildets navn.fil|thumb|Billedtekst]]

«thumb»-kommandoen gjør at bildet vises som miniatyrbilde, istedenfor i full størrelse. Så å si alle bilder på wikipedia er på denne formen (som man kan se av at de fleste bilder vises innenfor «doble rammer», der bildet er i den innerste rammen og teksten i den ytre).

Knøttbildefunksjonen gjør òg at bildet er noe skalert ned (i motsetning til hvis man kun skrev [[Fil:Bildets navn.fil]], hvilket ville gitt oss bildet i full størrelse. En annen fordel med «thumb»-funkjsonen er at brukerne selv kan fastsette bildestørrelsen de vil bruke. Et bilde med «thumb»-merking er alltid en link til bildet i full størrelse.

Et bilde som er lagt inn ved hjelp av koden over, vil alltid komme til høyre i artikkelen, slik bilder vanligvis gjør. Dersom man har lyst til å tvinge bildet over til venstre bruker man følgende kode:

[[Fil:Bildets navn.fil|left|thumb|Billedtekst]]

Hvis man vil tvinge bildets størrelse ned til et visst antall piksler, går dette òg an, selv om det ikke anbefales. Man bruker da følgende (her for å sette bildets størrelse til 110 piksler:

[[Fil:Bildets navn.fil|thumb|110px|Billedtekst]]

Bilder bør alltid ha en utfyllende billedtekst, gjerne én til to setninger. Hvis det er et kunstverk skal det stå hvem som har laget det, tittel på verket og årstall. Se Hjelp:Bildetekst for mer informasjon.

Om bildesiden på Commons oppgir et navn som det kreves at krediteres inne i artikkelen kan fotografens navn settes i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten.

Generelt regnes det som tilstrekkelig å ha billedinformasjonen tilgjengelig på billedsiden for å oppfylle betingelsene til GFDL og lignende lisenser på AktiWiki.

Siden de fleste av AktiWikis bilder kommer fra Commons, betyr dette at dersom man vil ha et bilde fra en annen utgave av AktiWiki, eller et annet Wikimedia-prosjekt, er alt man behøver å gjøre å finne bildets navn, og legge det inn i sin egen kode. Det eneste å være obs på i slike tilfeller er at engelsk AktiWiki og et par andre AktiWiki-utgaver velger å benytte seg av fair use og lignende regler. Det vil si at et bilde på engelsk AktiWiki, ikke nødvendigvis er tilgjengelig for fri benyttelse, men er brukt uten opphavsrettslisens for «kommentater» eller «illustrasjon». Slike bilder kan ikke benyttes på AktiWiki på bokmål og riksmål.

Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn

Følgende rettledning er basert på bøkene:

Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.

Et par utvidelser er tatt med spesielt for AktiWiki.

Understreking

Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.

Fet skrift

Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I AktiWiki brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:

Egersund er en by …
Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …

Kursiv

Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.

Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
- Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
- Sangen «Here Comes the Sun» fra albumet Abbey Road.
- Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
- Den franske avisen Le Monde.
Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
- En stemt p er en b.
Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
- En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
- Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
- En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i AktiWiki
- Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …
Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.

Anførselstegn

Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til

Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
- «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
- –Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
- «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
- De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
- De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
- De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
Navn på kunstverk:
- Munchs «Skrik»
- «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
Navn på fartøy:
- «Titanic»
- SS «Norway»
- HMS «Victory» (1765) - årstall angis i parantes når flere skip har samme navn.

Ingen utheving

Det skal ikke brukes utheving (kursiv eller anførselstegn) i følgende:

Navn på rollefigurer
- Rollen som Jane Austen i filmen Becoming Jane
- Titten Tei i programmet Sjokedorisei
Lånord
- Det var time-out i en håndballkamp
Firmanavn
- Revisjonsfirmaet Arthur Andersen ble oppløst grunnet Enron-skandalen

Norsk kontra engelsk

Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.

På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens på norsk brukes (« »).
På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens på norsk brukes SS «Norway».
På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), på britisk engelsk og på norsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter). (Tankestrek i betydningen «til» eller «mot» skrives derimot uten luft rundt på alle disse språkene: 1809–1882. Se for øvrig {{

if: {{#if: http://sprakrad.no/nb-no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Skriveregler_og_grammatikk/Tankestrek/ | {{#if: Tankestrek |1}}}}

 ||Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene url og tittel må spesifiseres

}}{{

if:

 | {{#if: {{#if: | {{#if:  |1}}}}
   ||Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene arkiv_url og arkivdato må begge spesifiseres eller begge utelates

}} }}{{#if:

 | {{#if: 
   | [{{{forfatter_url}}} {{#if: 
     | {{{etternavn}}}{{#if:  | , {{{fornavn}}} }}
     | {{{forfatter}}}
   }}]
   | {{#if: 
     | {{{etternavn}}}{{#if:  | , {{{fornavn}}} }}
     | {{{forfatter}}}
   }}
 }}

}}{{#if:

 | {{#if: | ; {{{medforfattere}}} }}

}}{{#if: |

   {{#if: 
   |  ({{#ifeq:{{#time:Y-m-d| }}| |

{{#iferror:{{ #time:Y| }}

| 
|{{ #ifeq:{{#time:U|  }}|0
 | 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|  }} 
  |[[{{ #time:j. F|  }}]] [[{{ #time:Y|  }}]]}} }} }}( )

| }})

   | {{#if: 
     | {{#if: 
       |  ({{{måned}}} {{{år}}})
       |  ({{{år}}})
     }}
   }}
 |}}

}}{{#if:

 | . }}{{
 #if: 
 |  {{{editor}}}:

}}{{#if:

   | {{#if:  | {{#if: Tankestrek | [{{{arkiv_url}}} Tankestrek] }}}}
   | {{#if: http://sprakrad.no/nb-no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Skriveregler_og_grammatikk/Tankestrek/ | {{#if: Tankestrek | Tankestrek }}}}

}}{{#if: | ({{{språk}}}) }}{{#if:

 |  ()

}}{{#if:

 | . {{{verk}}}

}}{{#if:

}}{{#if: Språkrådet

 | . Språkrådet{{#if: 
   | 
   | {{#if:  || }}
 }}

}}{{#if:

 ||{{#if: 
   |  ({{#ifeq:{{#time:Y-m-d| }}| |

{{#iferror:{{ #time:Y| }}

| 
|{{ #ifeq:{{#time:U|  }}|0
 | 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|  }} 
  |[[{{ #time:j. F|  }}]] [[{{ #time:Y|  }}]]}} }} }}( )

| }})

   | {{#if: 
     | {{#if: 
       |  ({{{måned}}} {{{år}}})
       |  ({{{år}}})
     }}
   }}
 }}

}}.{{#if:

 |  Arkivert fra originalen {{#ifeq:{{#time:Y-m-d|{{{arkivdato}}} }}|{{{arkivdato}}} |

{{#iferror:{{ #time:Y|{{{arkivdato}}} }}

|{{{arkivdato}}} 
|{{ #ifeq:{{#time:U|{{{arkivdato}}}  }}|0
 |{{{arkivdato}}} 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|{{{arkivdato}}}  }} 
  |[[{{ #time:j. F|{{{arkivdato}}}  }}]] [[{{ #time:Y|{{{arkivdato}}}  }}]]}} }} }}({{{arkivdato}}} )

|{{{arkivdato}}} }}. }}{{#if:

 |  DOI:{{{doi}}}.

}}{{#if:

 |  Besøkt {{#ifeq:{{#time:Y-m-d|{{{besøksdato}}} }}|{{{besøksdato}}} |

{{#iferror:{{ #time:Y|{{{besøksdato}}} }}

|{{{besøksdato}}} 
|{{ #ifeq:{{#time:U|{{{besøksdato}}}  }}|0
 |{{{besøksdato}}} 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|{{{besøksdato}}}  }} 
  |[[{{ #time:j. F|{{{besøksdato}}}  }}]] [[{{ #time:Y|{{{besøksdato}}}  }}]]}} }} }}({{{besøksdato}}} )

|{{{besøksdato}}} }}{{#if: | , {{{besøksår}}} }}. }}{{#if:

 |  Besøkt {{{besøkt_måned_dag}}}, {{{besøksår}}}.

}}{{#if:

 |  Besøkt {{{besøkt_dag_måned}}} {{{besøksår}}}.

}}{{#if:

 |  «{{{sitat}}}» | {{#if:  |  {{{kommentar}}} }}

}})

Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek

Vanlige anførselstegn (« ») settes inn i tekst ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnene der. Ellers kan en skrive inn HTML-koden « og ». I Windows kan man sette inn tegnene ved å bruke Alt-0171 og Alt-0187. På Macintosh-maskiner får man frem tegnene ved å bruke tastekombinasjonene alt + shift + V og alt + shift + B. I Linux kan man trykke Alt Gr + Z, og Alt Gr + X. (På tyske Macintosh-maskiner får man frem tegnene ved å trykke Alt + Q, og Alt + Shift + Q.)
Anførselstegn som brukes ved sitat i sitat (‘ ’) bruk HTML-koden ‘ og ’. Ikke bruk rette apostrofer (' '). Det kan være at disse ser helt like ut i din nettleser, men ved høyere oppløsning, som for eksempel i utskrift, er tegnene tydelig annerledes.
Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden –, eller Alt-0150 (på det numeriske tastaturet, tallene helt til høyre på tastaturet). På Macintosh-maskiner får man korrekt sitatstrek med kombinasjonen alt + <vanlig bindestrek>.

Tall og tallrelaterte tegn

Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver i brødtekst: «null», «en» eller «én», «to», «tre», «fire», «fem», «seks», «sju» eller «syv», «åtte», «ni», «ti», «elleve» og «tolv». Der et interval som går inneholder tolv kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall
Eksempel: «ti–femten» eller «10–15»

De samme regler gjelder også ordenstall («første», «andre», «tredje», opp til «tolvte»).

Tall som har mer enn fire siffer separeres med mellomrom i grupper på tre og tre siffer.
Eksempel: Korrekt: «25 000». Feil: «25000».

Firesifrede tall kan skrives «2500» og «2 500», der førstnevnte er å foretrekke av den grunn at et fullt mellomrom er bredere enn det som egentlig skal brukes i tall. I følge {{

if: {{#if: http://sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Skriveregler_og_grammatikk/Punktum/ | {{#if: Språkrådets retningslinjer |1}}}}

 ||Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene url og tittel må spesifiseres

}}{{

if:

 | {{#if: {{#if: | {{#if:  |1}}}}
   ||Feil ved kall til Mal:Kilde www: Parametrene arkiv_url og arkivdato må begge spesifiseres eller begge utelates

}} }}{{#if:

 | {{#if: 
   | [{{{forfatter_url}}} {{#if: 
     | {{{etternavn}}}{{#if:  | , {{{fornavn}}} }}
     | 
   }}]
   | {{#if: 
     | {{{etternavn}}}{{#if:  | , {{{fornavn}}} }}
     | 
   }}
 }}

}}{{#if:

 | {{#if: | ; {{{medforfattere}}} }}

}}{{#if: |

   {{#if: 
   |  ({{#ifeq:{{#time:Y-m-d| }}| |

{{#iferror:{{ #time:Y| }}

| 
|{{ #ifeq:{{#time:U|  }}|0
 | 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|  }} 
  |[[{{ #time:j. F|  }}]] [[{{ #time:Y|  }}]]}} }} }}( )

| }})

   | {{#if: 
     | {{#if: 
       |  ({{{måned}}} {{{år}}})
       |  ({{{år}}})
     }}
   }}
 |}}

}}{{#if:

 | . }}{{
 #if: 
 |  {{{editor}}}:

}}{{#if:

   | {{#if:  | {{#if: Språkrådets retningslinjer | [{{{arkiv_url}}} Språkrådets retningslinjer] }}}}
   | {{#if: http://sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Skriveregler_og_grammatikk/Punktum/ | {{#if: Språkrådets retningslinjer | Språkrådets retningslinjer }}}}

}}{{#if: | ({{{språk}}}) }}{{#if:

 |  ()

}}{{#if:

 | . {{{verk}}}

}}{{#if:

 | . {{#if: 
   | 
   | {{#if:  || }}
 }}

}}{{#if:

 ||{{#if: 
   |  ({{#ifeq:{{#time:Y-m-d| }}| |

{{#iferror:{{ #time:Y| }}

| 
|{{ #ifeq:{{#time:U|  }}|0
 | 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|  }} 
  |[[{{ #time:j. F|  }}]] [[{{ #time:Y|  }}]]}} }} }}( )

| }})

   | {{#if: 
     | {{#if: 
       |  ({{{måned}}} {{{år}}})
       |  ({{{år}}})
     }}
   }}
 }}

}}.{{#if:

 |  Arkivert fra originalen {{#ifeq:{{#time:Y-m-d|{{{arkivdato}}} }}|{{{arkivdato}}} |

{{#iferror:{{ #time:Y|{{{arkivdato}}} }}

|{{{arkivdato}}} 
|{{ #ifeq:{{#time:U|{{{arkivdato}}}  }}|0
 |{{{arkivdato}}} 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|{{{arkivdato}}}  }} 
  |[[{{ #time:j. F|{{{arkivdato}}}  }}]] [[{{ #time:Y|{{{arkivdato}}}  }}]]}} }} }}({{{arkivdato}}} )

|{{{arkivdato}}} }}. }}{{#if:

 |  DOI:{{{doi}}}.

}}{{#if:

 |  Besøkt {{#ifeq:{{#time:Y-m-d| }}| |

{{#iferror:{{ #time:Y| }}

| 
|{{ #ifeq:{{#time:U|  }}|0
 | 
 |{{ #ifeq:n|n
  |{{ #time:j. F Y|  }} 
  |[[{{ #time:j. F|  }}]] [[{{ #time:Y|  }}]]}} }} }}( )

| }}{{#if: | , {{{besøksår}}} }}. }}{{#if:

 |  Besøkt {{{besøkt_måned_dag}}}, {{{besøksår}}}.

}}{{#if:

 |  Besøkt {{{besøkt_dag_måned}}} {{{besøksår}}}.

}}{{#if:

 |  «{{{sitat}}}» | {{#if:  |  ' }}

}} skal punktum ikke brukes. Firesifrede årstall skrives alltid uten mellomrom.

På norsk skal det generelt være mellomrom mellom tall og tegn.
Eksempler: Korrekt: «10 m» og «15 kg». Feil: «10m» og «15kg».
- Men grader kan skrives både uten og med mellomrom avhengig av om det står alene eller med benevnelse.
Eksempel: Med kun gradsymbol er det ikke mellomrom; («210°»), mens med celsiussymbol skal mellomrom brukes («210 °C»).

Der det er mellomrom i tallgrupper («tusenskille») eller mellom tall og tegn (kg, °, mm etc.) bør man i stedet for vanlig mellomrom bruke mellomrom som ikke deles i linjeskift. Da unngår man at tall eller tall og tegn deles opp på to linjer dersom de står på slutten av en tekstlinje. Det finnes tre ulike måter å unngå at tall deles:

Dersom man bare trenger ét mellomrom kan   brukes:

Skrives slik:	Vises slik:
`12 345`	12 345
`12 m`	12 m

Ellers kan {{nowrap}} brukes der man trenger flere mellomrom:

Skrives slik:	Vises slik:
`{{nowrap\|1 234 567,89}}`	1 234 567,89
`{{nowrap\|12 345 kg}}`	12 345 kg

For automatisk formatering av tall kan man bruke funksjonen {{formatnum: }}, men som eksemplene under viser har den noen svakheter:

Skrives slik:	Vises slik:	Kommentar
`{{formatnum: 1234567.89}}`	1 234 567,89	Korrekt
`{{formatnum: 1,234,567.89}}`	1 234 567,89	Korrekt
`{{formatnum: 1234567,89}}`	1 234 567 89	Feil – komma tolkes som tusenskille
`{{formatnum: 123,4567.89}}`	123 4 567,89	Feil – kommaet tvinger et tusenskille inn på feil plass

Datoer

Datoer skrives fullt ut, på samme format som artikkelnavnene for datosider:

[[1. januar]] [[1900]]
1. januar 1900

Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned såfremt det er innen samme måned:

[[1. januar|1.]]–[[10. januar]] [[1900]]
1.–10. januar 1900

Datoer før Kristi fødsel oppgis slik:

[[1. januar]] [[31 f.Kr.]]
1. januar 31 f.Kr.

Årstall før 500 f.Kr. lenkes det ikke til. Man kan skrive enten

753 f.Kr.

eller

[[8. århundre f.Kr.|753 f.Kr.]]

753 f.Kr.

Tall i fremtiden omdirigeres til århundre, f.eks. går 2020 til 21. århundre. De nærmeste fire–fem årene vil det normalt være opprettet egne sider for, da det er en del informasjon som allerede kan fastslås med rimelig sikkerhet for disse årene.

Geografiske koordinater

Geografiske koordinater på Jorden skal angis ved bruk av en mal som standardiserer formatet. Dette genererer en lenke til en side med lenker til kart som viser koordinatenes plassering. For å finne koordinater for en artikkel, kan man f.eks. bruke gratisprogrammet Google Earth.

Parametrene som brukes i malen er:

DD, MM, SS – grader, minutter, sekunder vist hver for seg
N/S – enten N eller S, for nordlige eller sydlige halvkule
E/W – enten E eller W, for østlige eller vestlige halvkule

Vertikal strek (|) brukes for å skille parametrene.

Malformatene man kan velge mellom er disse tre:

For kun å vise grader brukes d-modus:

For grader/minutter brukes dm-modus:

For grader/minutter/sekunder brukes dms-modus:

Eksempler

For å vise koordinatene for Oslo, 59° 55′ N, 10° 44′ E, skrives:

{{koordinater dm|59|55|N|10|44|E|}} som vises som: 59°55′N 10°44′E

For et land, for eksempel Botswana, skrives:

{{koordinater d|22|S|24|E|}} som vises som: 22° S 24° E

For større nøyaktighet skrives:

{{koor dms|33|56|24|N|118|24|00|W|}} som vises som: 33°56′24″N, 118°24′00″W

For mindre nøyaktighet kan man angi målestokk:

{{koordinater|12|N|48|E|scale:10000000}} som gjør at man ser landene på begge sider av Adenbukten og ikke bare blått hav, som resultatet hadde blitt om en ikke anga målestokk.

Se også

Seksjoner som bør være med

Forskjellige typer artikler har forskjellige seksjoner som hører naturlig med. Se på hva tilsvarende artikler bruker. Noen av de som nesten alltid dukker opp er Referanser, Litteratur og Eksterne lenker. Flertallsformene brukes konsekvent, selv i artikler med kun én referanse eller ekstern lenke. Hvis Bibliografi (alternativt Verk) og Se også er med, så kommer de før Referanser. Verv- og navigasjonsmaler (suksesjonsbokser) kommer helt sist i teksten, etter eksterne lenker, men før kategorier; se typisk artikkelen om Einar Gerhardsen.

Referanser

Referanser bør omtale hva de er, hvorfor de er med og hva de impliserer. For et eksempel, se artikkelen om Urnes stavkirke. Du kan få krav om å bruke referanser ved at artikkelen blir flagget med {{nøyaktighet}}, {{objektivitet}} eller {{referanseløs}}.

Noen regler ved innsetting av referanser/fotnoter:

OSS^[1] er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.

Da referer referansen 1 til ordet OSS.

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»^[2] forkortet FAQ.

Da referer referansen 2 til hele det foregående sitatet «Frequently Asked Question», selv om det finnes terminatorer i sitatet.

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ^[3].

Da referer referansen 3 til ordet FAQ.

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.^[4]

Da referer referansen 4 til hele setningen foran setningsterminatoren (punktum, kolon, utropstegn, spørsmålstegn).

OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ,^[5] men kan også ha andre betydninger.

Da referer referansen 5 til foregående delsetning foran delsetningsterminatoren (komma, semikolon, tankestrek).

<cite>OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.</cite>^[6]

Da referer referansen 6 til hele den foregående sitaterte teksten, selv om det finnes andre tegn, terminatorer og markører i sitatet.

Det skal ikke være mellomrom mellom referansen og tegnet/ordet foran.^[1]

Det finnes flere metoder for å henvise til kilder; hva som er brukt i forskjellige artikler vil kunne variere. Nedenfor gis en innføring i Liste-definerte referanser. Når du behersker dette, vil antakelig de andre metodene være selvforklarende (når du kommer over dem).

Referansen etter siste setning i boksen over skrives slik:


… tegnet/ordet foran.<ref name="korrekturavdelingen"/>

Vi har valgt korrekturavdelingen som navn på referansen. (Man kan alltid bruke " foran og bak navnet; se en:AktiWiki:Footnotes for detaljer.) Samme referanse kan benyttes flere ganger i artikkelen; i eksempelet over ville man da satt inn <ref name="korrekturavdelingen"/> de stedene man ønsket referansen.

I referanse-/fotnote-seksjonen skrives selve innholdet i referansen slik:


<references>

<ref name="korrekturavdelingen">[http://www.korrekturavdelingen.no/K4Fotnoter.htm Korrekturavdelingen.no: Fotnote/note]</ref>


</references>

Mellomrommet mellom internettadressen, som her slutter på htm, og navnet på internettsiden, Korrekturavdelingen.no: Fotnote/note, er nødvendig. Klammen foran og bak gjør det hele til en lenke med sidenavnet (istedenfor adressen) som lenkenavn.

Resultatet blir slik:

↑ Korrekturavdelingen.no: Fotnote/note

For å få mindre skrift og eventuelt flere kolonner (i diverse nettlesere)^[1] kan man benytte malen Reflist.^[2]^[3] I referanse-/fotnote-seksjonen brukes da følgende oppsett for å generere en liste med to kolonner:


{{Reflist|2|refs=

<ref name="Malen Reflist">[[Mal:Reflist]]</ref>

<ref name=Stilmanual>[http://no.wikipedia.org/wiki/AktiWiki:Stilmanual AktiWiki:Stilmanual] 09.02.2010</ref>

<ref name=ettellerannet>Hansen 1991, s. 33</ref>


}}

Man bytter altså ut <references> med {{Reflist|2|refs= og </references> med }}. Ved mange referanser bør de sorteres alfabetisk (etter referansenavn).

Resultatet blir slik:

↑ Mal:Reflist
↑ AktiWiki:Stilmanual 09.02.2010
↑ Hansen 1991, s. 33

Se for eksempel artikkelen om Slaget på Bergens våg.

Når du er komfortabel med wikisyntaksen, kan du benytte deg av kildemaler for internettsider, for en artikkel i et tidsskrift og for bøker. Se ellers siden med maler for referanser og henvisninger.

Litteratur

Denne seksjonen, som i diverse artikler kalles Kilder eller Referanser (avhengig av innhold og navn på andre seksjoner), settes inn for å vise hvilken litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen. Det spesifiserer hvordan litteraturen lokaliseres, ikke hva som brukes av enkeltreferanser. Fotnoter/referanser kan imidlertid henvise til oppføringer her istedenfor å liste forlag, ISBN-nummer m.m. separat. Man kan skrive:

Hansen, Hans (1991) ''Boka om fremtiden'' Et Spennende Forlag ISBN 0123456789

Resultatet blir:

Hansen, Hans (1991) Boka om fremtiden Et Spennende Forlag ISBN 0123456789

Eksterne lenker

Denne seksjonen er for relevante lenker til steder på nettet. Hvis en side er omfattende på et fagområde og kan anses for å ha en statisk karakter, så kan det forsvares å plassere den under Litteratur. Se forøvrig AktiWiki:Retningslinjer for eksterne lenker.

Se også

AktiWiki:Hvordan man redigerer en side, for en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene
AktiWiki:Portal
Hjelp:Portal

[korrekturavdelingen-0] Korrekturavdelingen.no: Fotnote/note

[Malen_Reflist-1] Mal:Reflist

[Stilmanual-2] AktiWiki:Stilmanual 09.02.2010

[ettellerannet-3] Hansen 1991, s. 33

[1]

[1]

[2]

[3]

AktiWiki:Stilmanual

Innhold

Grunnleggende formatering

Bruk av krysslenking

Personer

Biologiske arter eller grupper av arter

Byer og steder med flere navn

Bilder og bildetekster

Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn

Understreking

Fet skrift

Kursiv

Anførselstegn

Ingen utheving

Norsk kontra engelsk

Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek

Tall og tallrelaterte tegn

Datoer

Geografiske koordinater

Eksempler

Se også

Seksjoner som bør være med

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Se også

Personlige verktøy

Navnerom

Varianter

Visninger

Handlinger

Søk

Navigasjon

Verktøy