Banantrikset
Start med å vifte med en banan. Be folk gjette hvor den kommer fra, f.eks. Guatemala. Så ber du folk gjette hvor mye bananen koster, f.eks. 2 kroner. Nå skal du forklare hvordan bananen kom seg helt til Norge og til kjøkkenbordet vårt. Da trenger du fem frivillige, disse fem skal representere fem aktører som på forskjellig måte er involvert i arbeidet med å skaffe oss nordmenn bananer. Når du presenterer de fem, er det fint om du forteller en historie om dem for å beskrive deres livssituasjon:
BEATE/BJARNE BONDE: Banandyrker fra Guatemala: Planter bananplantene, steller dem mens de vokser og høster bananene når de er modne. Arbeider lange dager sammen med de åtte barna som skal forsørge henne når hun blir gammel.
ODD/OLGA OPPKJØPER: Bor i Guatemala, reiser rundt fra gård til gård i en skranglete bil for å kjøpe opp bananer.
TROND/TRINE TRANSPORTØR: Bor i USA, og har funnet ut at det er penger å tjene på frakt av bananer.
GRO/GEIR GROSSIST: Tar imot bananene og fordeler dem utover til butikkene.
KARI/KJELL KJØPMANN: Jobber i butikken, lopper nordmenn for 2 kroner for hver eneste banan han selger.
De to kronene Kari/Kjell får, må som rimelig er deles med de andre. Men hvor stor del skal hver av dem få? Først kan man spørre de fem aktørene hvor mye de synes de fortjener. Deretter kan du si hvor mye hver enkelt får i den virkelige verden. Du kan gi hver enkelt en bit av bananen som tilsvarer den andelen av inntekten denne personen får. Du kan gå igjennom detomtrent på denne måten:
Kari/Kjell har jo et barn å forsørge, og Norge er jo et forferdelig dyrt land å bo i, og selv om skolegangen er gratis skal man jo ha merkeklær, iskrem og sminke. Så for i det hele tatt å klare seg, måhun ha 35 % av inntektene.
Gro/Geir har det på samme måten, begge barna har mobiltelefon, så han tar 33 %.
Trond/Trine må betale ned på det store skipet sitt og må få en del inntekter. Derfor tar han 22 %.
Odd/Olga bor i Guatemala, der er det ikke noe som heter minstelønn, heldigvis, for hvis de hadde tatt det samme som norske arbeidere hadde de aldri fått solgt bananene. Men heldigvis klarer han/hun å sikre seg 7 % av inntektene, noe som er nok til å skaffe den eldste sønnen skolegang. Det er sjølsagt håpløst å tenke på å prøve å skaffe skolegang til resten av barna (sies med en latter som forteller hvor dumt det er å tro at det er lett å få skolegang.)
Beate/Bjarne sitter igjen med 3 %. Det er sjølsagt ikke nok til skolegang eller helsetjenester, og det er vanskelig å få råd til nok mat samtidig som man skal få tak i bananplanter og gjødsel til neste år. Men det er kanskje like greit, når vi betaler så lite som 2 kroner for en banan som fraktes rundt halve jorda tyder jo det på at vi ikke har så lyst til å spise bananer.
