Handelsspillet

Handelsspillet er et spill som forklarer verdenshandelen på en enkel og underholdende måte. Spillet passer best for grupper på over 20 personer, og kan holdes på ungdomsklubb, organisasjons-kveld, familieselskap eller på hyttetur. Spillet krever ingen forkunnskaper.

INNLEDNING

Kloden vår er delt: De nordlige, industrialiserte landene, i Nord-Amerika, Europa eller Japan, har en mye høyere levestandard enn land i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Noe av forklaringen på disse forskjellene er å finne i verdens handelssystem. Handelssystemet skaper fordeler for de ressurssterke og velorganiserte landene på bekostning av de fattige. Dette spillet vil forsøke å vise hvordan handelen virker. Hvem vinner, hvem taper. –Selvfølgelig kan et slikt spill bare gi noen enkle linjer i svært kompliserte forhold.

MÅL

Målet med dette spillet er å hjelpe spillerne til å forstå noe av hvordan handel påvirker utviklingen i et land. Spillet har som mål å illustrere - hvordan land er avhengige av hverandre for å få tak i de ressursene og den teknologien de trenger for å skape verdier. - hvordan skjevheter i forhold til tilgang til makt, kunnskap og ressurser fører til at noen land får fordeler i forhold til andre. Dette fører til forskjeller i forhold til hvilke muligheter land har til å bygge opp et godt helse- og skolesystem.

Diskusjoner om handel og handelsprinsipper kan bli utrolig kjedelige, men deltakerne vil ganske sikkert få lyst til og behov for å snakke om de opplevelsene de fikk mens de spilte. Dette kan i sin tur bli et godt utgangspunkt for å snakke om handelsrelasjoner.

HVEM PASSER SPILLET FOR?

Spillet passer best for ungdom over 14 år. Antall spillere bør være mellom 20 og 60. Er gruppen din større, kan du kjøre to spill samtidig. Reglene er enkle og kunnskapen er elementær. Dette betyr at svært forskjellige grupper kan være med.

TID

Du trenger en time til spillet og diskusjonen. Har du en særlig interessert gruppe bør du bruke mer tid.

NÅR KAN DET BRUKES?

Spillet egner seg best som en del av et program eller del av et undervisningsopplegg. Det egner seg godt til å starte dagen med for å vekke interessen for temaet.

PLASS

- Du trenger et rom som er stort nok til å gi plass til 6 grupper med 4-10 deltakere i hver. Det er også nødvending med plass til å bevege seg mellom gruppene. - Det bør alltid være minst 5 grupper fordelt på de forskjellige kategoriene. Bruker du mindre enn 6 grupper må du sørge for at balansen mellom ”teknologi” og ”råvarer” ikke forskyves. - Hver gruppe trenger et bord som arbeidsplass og en stol til hver deltaker. - Den som organiserer spillet trenger et bord og en tavle.

UTSTYR

For 30 spillere trenger du:

- 30 A4 ark i samme farge 
- 30 ”100-dollar-sedler” 
- 2 ark med farget papir med lim på. 
- 2 passere 
- 4 sakser 
- 4 linjaler 
- 2 vinkelmålere 
- 2 vinkelhaker 
- 14 blyanter 

KLAR TIL Å SPILLE

Spillet går ut på at man skal bruke ’teknologi’ (blyanter, linjaler, passere osv.) til å produsere ’produkter’ av ’råvarene’ (papir). Man kan produsere fem forskjellige produkter, og de produktene som krever mest avansert teknologi for å bli produsert, er mest verdt. Produktene selges til Verdensbanken, og dermed får landene penger som kan brukes til å gi folk helsestell og utdanning.

FORBEREDELSE

Det trengs to organisatorer: - En til å styre Verdensbanken. Bankens oppgave er å føre oversikt over alle innskudd hvert land foretar, legge til renter til rett tid og foreta andre normale banktransaksjoner. Banken skal også drive kvalitetskontroll! - En skal være spillets leder, og kan kalles FN. Lederens oppgave er å styre hele spillet, merke seg hvordan det utvikler seg, av og til forandre spillets utvikling ved å introdusere nye elementer. Lederen skal også lede diskusjonen etter at spillet er over. Av den grunn er det interessant å notere seg alt som foregår i løpet av spillet, kommentarer, hendelser etc. Alle spillerne må kunne se de figurene som skal produseres. Disse må stilles ut i stor størrelse på tilstrekkelig antall steder i rommet.

SPILLETS REGLER

1 -Alle 'produktene' må ha skarpe kanter klippet med saks og de må ha helt nøyaktig størrelse. 2 -Når dere har produsert 5 eksemplarer av en form kan dette presenteres i banken og verdien føres på landets konto. 3 -Det blir lagt 10% rente på alle innestående beløp hver 10. minutt. 4 -Kun det materialet som er delt ut kan benyttes. 5 -Det er ikke tillatt å bruke fysisk makt. 6 -Lederen, som representerer FN, vil mekle om det oppstår uenighet. 7 -Kun det som er registrert i banken teller når resultatet telles opp.

HVA SKAL PRODUSERES?

(Disse figurene bør tegnes opp på overhead) Verdi: -Halvsirkel, 10 cm i diameter 200 -Sirkel, 12 cm i diameter 400 -Likebent trekant: 7 cm sider 100 -Rektangel: 7 cm x 12 cm 100 Denne vareanvisningen viser hva som skal produseres. Hver form har sin verdi. Når 5 eksemplarer er produsert selges dette til banken. Verdien settes inn på kontoen for landet.

FORSLAG TIL LAND

Norge, USA – 5 spillere – ressurssett A India, Brasil – 6 spillere – ressurssett B Tanzania, Nepal – 6 spillere – ressurssett C

INSTRUKSJON TIL LEDEREN

1 -Forklar målet og reglene nøye. Svar på spørsmål, men gjør det helt klart at når spillet har begynt svarer du ikke på noen spørsmål! 2 -Fordel spillerne i 6 grupper og gi dem de ressursene de skal ha i følge det land de representerer.

LANDENE FÅR UTLEVERT FØLGENDE

A-land:

• 2 sakser
• 2 linjaler
• 1 passer
• 1 vinkelmåler
• 1 ark
• 6 100-dollar
• 4 blyanter

B-land:

• 10 ark
• 1 ark med farget papir med lim
• 2 1000-kroner

C-land:

• 4 ark
• 2 blyanter

I tillegg til dette er det fint om spillederen har noen ekstra blyanter og papir. Papiret kan være av samme farge som det opprinnelige, eller av en annen farge for å illustrere oppdagelsen av en råvarekilde.

NÅ KAN SPILLET BEGYNNE!

I begynnelsen av spillet vil det oppstå en del forvirring. Du vil få mange spørsmål: Hvorfor har ikke vi saks? Hva er det fargede papiret til? Du skal ikke svare på noen spørsmål nå. Etter en stund begynner det å skje noe. Spillerne begynner å bevege seg rundt i rommet. Kanskje begynner de å handle seg imellom? Alt initiativ må komme fra dem og ikke fra deg. Produksjonen og handelen kan vare i 30 - 40 minutter, alt avhengig av den interessen gruppen viser.

UTVIKLINGEN AV SPILLET

(Viktige poeng for lederen under og etter spillet)

LEGG MERKE TIL HVA SOM HENDER Du er den eneste som har mulighet til å se hvordan spillet utvikler seg som en helhet, så det er viktig at du legger merke til hvordan allianser og handelsbetingelsene forandrer seg i løpet av spillet og tar det opp i diskusjonen senere.

HVORDAN KOMMER AKTIVITETENE I GANG?

Gruppe A vil begynne å produsere med en gang, men de vil slippe opp for råmateriale nokså fort og antakelig prøve å få tak i papir fra andre grupper. Til å begynne med er det kanskje mulig å få kjøpt papir ganske billig.

STIMULER TIL AKTIVITETER Noen grupper vil føle seg utenfor. For å få igang handelsaktiviteter kan det hende at lederen må gi noe mer informasjon og skape en annen situasjon. Dette har paralleller i den virkelige verden. Noen forslag kommer nedenfor. Noe informasjon gis til alle landene, mens noe blir gitt i hemmelighet til utvalgte land.

FORANDRING AV MARKEDSVEDIER

Etter en stund kan du forandre markedsverdien for noen produkter. På den måten kan f.eks. de rike finne ut at deres passere ikke lenger er så nyttige. Husk å informere banken om alle forandringer! Dette har paralleller i den virkelige verden. Prisene kan falle når det er overproduksjon i markedet. I dag går kaffeprisene kraftig ned fordi flere land har begynt å produsere kaffe. De varene som er mest utsatt for prisfall er slike varer som er enkle å produsere, fordi da er det enkelt for nye land å starte opp produksjon. Mange fattige land rammes hardt av prisfall på slike varer som er enkle å produsere.

TILGANG PÅ RÅVARER

Fra ditt eget, hemmelige råvarelager kan du "mate" ekstraforsyninger inn på markedet ved å gi det til land og annonsere at en ny råvarekilde er funnet i dette landet. Dersom dette blir gjort sent i spillet, da tilgangen på råvarer har avtatt vil forholdet mellom gruppene forandre seg raskt. Parallellen til dette i den store verden er at et land finner f.eks. en ny olje eller mineralkilde.

BRUKEN AV DET FARGEDE PAPIRET

To grupper har et farget ark med lim på. De vet ingenting om det. Det kan til og med hende at de ikke har oppdaget at de har det. I den virkelige verden representerer dette en ressurs som eierlandet ikke kjenner verdien av. Du kan gi en verdi til dette ved hemmelig å fortelle to andre grupper hva det fargede papiret er verd: Dersom de fester en bit av dette papiret på det de har produsert vil verdien av det produserte øke fire ganger (informer banken!). Disse gruppene vil nå begynne å lete etter dette papiret. Siden eierne ikke kjenner verdien av det kan det hende at de selger billig og kjøperlandet stikker av med fortjenesten. En annen mulighet er de ikke vil selge det og det forblir ubrukt. En parallell til dette kan vi finne i Zambias historie. På slutten av det 19. århundre ledet den britiske "handels-oppdagelsesreisende" Rhodes forhandlinger med lokale ledere om eksport av kobber. Til tross for at kobber hadde vært brukt i noen utstrekning i Øst-Afrika, var det få som forstod potensialet som Rhodes så for seg. Derfor ble forhandlingene svært gunstige for Rhodes og de britiske kompaniene.

BISTAND

I løpet av spillet kan du inspirere ett eller to land ved å gi dem økonomisk støtte fra FN på visse betingelser. 1/3 av det som blir produsert med FN-støtte skal tilbakebetales til FN. Hjelpen kan også bli gitt i form av teknologi (f.eks. at en ekstra saks gis til en gruppe for en kort periode.) Vær på utkikk etter om rike land tilbyr bistand til de fattige og på hvilke betingelser! Det er lite sannsynlig at det vil skje uten at du legger fram ideen. Dersom du velger å hjelpe et land kan det være utgangspunkt for å diskutere motivene for å drive bistand.

HANDELSFORBINDELSER

Handelsforbindelser kan oppstå i løpet av spillet: To eller flere grupper bestemmer seg for å samarbeide til gjensidig fordel. Vi kjenner igjen dette i EU. Legg merke til hva slags samarbeid det er snakk om: Fullt samarbeid på alle plan? Deling av teknologi og/eller råmaterialer? Gruppene som har mest råvarer kan bestemme seg for å gå sammen for å beskytte seg mot å bli utnyttet enkeltvis av de andre. Dette blir ofte kalt kartell og målet er å stabilisere prisen ved å begrense den mengden råvarer som legges fram til salg. OPEC er et godt eksempel. Karteller har ikke vært så virkningsfulle de senere årene. Blant annet har avtalene blant kaffe- og bananprodusentene brutt sammen. Grupper med mye papir kan stoppe, eller de kan redusere handelen. På denne måten kan de greie å forbedre sine handelsavtaler. Dette er et sjansespill dersom ikke landet er med i et kartell. OPEC har forsøkt dette uten at det har vært helt vellykket, bl.a. fordi ikke alle oljeproduserende land er med.

UTVIKLINGEN AV SPILLET

Alle de elementene som mer nevnt her behøver ikke være med i spillet. Se an hvordan det hele utvikler seg. En av fordelene med dette spillet er at det er helt åpent, alt kan skje. En av spillerne kan til og med bli beskyldt for å jukse og dermed har du en anledning til å diskutere moral i internasjonal handel. Når er en forhandling en forhandling og når blir den utnyttelse?

IDEER TIL DISKUSJON

- Det er ikke rettferdig! Dersom spillet utvikler seg etter planen, blir det snart klart at hele arrangementet i spillet er ute av balanse helt fra starten. Gruppen har ikke like ressurser og klager over at ”det ikke er rettferdig”, kommer ganske fort. Når spillet er over og det hele har roet seg, er det behov for en tålmodig ledelse av samtalen. Følelsen av urettferdighet har antakeligvis kommet fram og kan være et godt utgangspunkt for samtalen. Hvordan føles det å være fattig? - rik?.

Minn om hendelser i spillet for å få fram reaksjoner til det som skjedde. Det er viktig at deltakerne opplever spillet som noe mer enn en lek. Det blir en slags liknelse som sier noe om forholdet i det virkelige liv. Dersom spillerne opplever at spillet ikke er rettferdig er det viktig å diskutere på hvilken måte det ikke er rettferdig. Hvorfor er det så vanskelig å forandre på et urettferdig system?.

Deltakernes egne opplevelser av hjelpeløshet, sinne og potensiell vold (!) er ikke noe annet enn de følelsene mennesker i den fattige del av verden opplever når de står overfor kontrollen fra den vestlige del av verden.

Eksempel:- Hvordan føles den indiske teplantasje-arbeideren det når beslutninger som har innflytelse på hennes liv tas av den vestlige verdens kommersielle interesser?. Etter dette kan det være en idé å fortsette diskusjonen om kontroll av teknologien. Deltakere kan ha kritiske synspunkter på at enkeltgrupper skal ha full kontroll med ”maskinene”. –Dette kan gi utgangspunkt for en diskusjon om eierforhold og kontroll.

Dette er et vanskelig tema, og det finnes ingen enkle svar. ”Hvem eier verdens ressurser?” er et annet interessant spørsmål. ”Hvilken rett har enkelte land til å erklære naturresurser for deres eiendom?” Diskusjonen beveger seg nå fra å beskrive hvordan verden er til å si noe om hvordan den burde være. Så snart deltakerne har stilt spørsmålstegn ved enkeltlands rett til å diktere betingelser i forholdet til andre, er det ikke så vanskelig å føre samtalen over til å diskutere den moralske holdningen vi har til vår rikdom. Dersom vi er enige om at verden er et urettferdig sted og at systemene bør forandres, kan vi fortsette med å samtale om våre holdninger til verdens ressurser og hvordan vi bruker dem.