IMF og Verdensbanken

IMF og Verdensbanken: Organisasjoner som ble grunnlagt i Bretton Woods i USA i 1944 for å stabilisere verdens økonomiske system og samordne innkreving av lånene til land i sør. De legger mye av premissene for utviklingen i sør, og har begge hovedsete i Washington, USA. De er separate institusjoner med ulike oppgaver, men er vanskelig å skille fordi de drives med samme formål og samme økonomiske ideologi. Et land kan for eksempel ikke få lån av Verdensbanken dersom det ikke er medlem av IMF og godtar deres strukturtilpasningsprogrammer (se nedenfor).

Verdensbanken

Verdensbanken (eng. International Bank for reconstruction and Development, IBRD): Verdensbanken ble opprinnelig sponset av USA for å regulere etterkrigsøkonomien, men den fokuserer nå på lån til land i sør for spesifikke ”utviklingsprosjekter”. I de senere år har Verdensbanken blitt presset av USAs regjering til å gi lån i større grad til private enkeltpersoner, ikke stater. Verdensbanken har også vært viktig i bankens støtte for å gjennomføre strukturtilpassningsprogrammene (se nedenfor). Norge har vært med i Verdensbanken siden starten.

IMF

IMF er ofte sett på som en viktig aktør for å samordne og stabilisere valutakursen. Nå er IMFs samordningsrolle er i første rekke konsentrert om vestlige regjeringers samarbeid for å få fattige land til å betale tilbake lånene. Private banker har liten makt i forhold til suverene stater. IMF er derfor et instrument vestlige regjeringer bruker til å innføre krisepakker eller strukturtilpasningsprogrammer (se nedenfor) for å sikre deres vestlige banksystem. IMF krever at land innfører strukturtillpasningsprogrammer før de går inn i forhandlinger om å refinansiere lån. Hvert medlemsland i IMF har betalt et innskudd til fondet; innskuddet (kvoten) bestemmer landets stemmevekt i fondet og dets kredittrettigheter.