Regnskap

Regnskap viser hvordan driften og aktivitetene faktisk ble finansiert og om de ble gjennomført. Regnskapet er en oppstilling over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til for eksempel for selskaper, konsern, kommuner, stater og organisasjoner. Regnskapet er et hjelpemiddel til å vurdere den økonomiske stillingen til regnskapsubjektet. De to viktigste komponentene i et regnskap er balansen som er et øyeblikksbilde som viser det finasielle stillingen for eksempel pr 31/12 , mens resultatet viser den økonomiske utviklingen mellom to perioder eller hvordan fortjenesten har fremkommet.

Regnskapstyper

Det finnes to former for regnskap: Årsregnskap, som også kalles finansregnskap og eksternregnskap, reguleres av Regnskapsloven og angir kriterier for hvem som er regnkapspliktige og dermed også plikter å levere årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. Det er også vanlig å utarbeide og offenliggjøre kvartalsregnskap eller tertialregnskap, som viser regnskapet for en mindre periode enn hele året.

Den andre regnskaptypen er driftsregnskap som også kalles internregnskap. Driftregnskap reguleres ikke av offenlig lovverk fordi dette er et kontroll- og oppfølgingsverktøy som organisasjonen kan bruke for egne formål f.eks i budsjetteringsprossessen og derfor ikke er pliktige til å offenliggjøre.

Oppsett

Årsregnskapet består av 4 hoveddeler: Resultat, balanse, kontantstrøm og noteopplysninger. Resultatet viser organisasjonens inntjening og lønnsomhet. Balansen viser hva organisasjonen eier (debet) og hvordan det er finansiert (kreditt). Kontantstrømanalysen viser hvilke kontantstrømmer som kommer som en følge av organisasjonens virksomhet, gjerne splittet opp i de tre hovedaktivitetene; drift, finansiering og investering. Noteopplysningene skal gi ytterligere forklaringer som ikke kommer fram i regnskapstallene og gi opplyninger blant annet om organisasjonens største eiere og hva som er utbetalt i styrehonrarer.
Årsrapporten består av årsregnskapet (med de fire underdeler) + årsberetningen.

T-konto

I T-konto oppsettet er hver konto delt i 2 kolonner. Venstre side kalles debet, og høyre side kreditt. Føring av regnskap innebærer at alle transaksjoner føres to ganger i regnskapet: Beløpet føres til debet på en konto og til kreditt på en annen konto. En slik føring går i null, hvis man anser debet-føingen som et positivt tall og kreditt-føingen som et negativ tall. Når alle kredit kolonnene og alle debet kolonnene summeres hver for seg, skal sum debet og sum kredit for hele regnskspet være samme tall, dvs balansere. Dagens programvare for regnskapssystemer bygger nesten utelukkende på T-konto prinsippet.

Bokføring

Bokføring er å føre de enkelte transaksjonene som skal speile den øknomiske virkningen av aktivitetene som regnskapsenheten er involvert i, mens regnskapet er summen av alle de forskjellige transaksjonene som har forgått i perioden. Bøkføring reguleres av Bokføringsloven.

Alle som er regnskapspliktige er også bokføringspliktige, men ikke alle bokføringspliktige er regnskapliktige. Regnskapspliktige er alle aksjeselskaper, både de som er børsnoterte og ikke-børsnoterte, samt ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak og foreninger av en hvis størrelse.

Bilagsføring

I et regnskap føres det bilag. Hvert bilag blir blir ført både til kreditt eller debet og mot en hovedbokskonto. (Det finnes over 300 konti i Norsk Standard kontoplan). På bilaget har debet og kredit posteringene motsatt fortegn, og summeres posteringene til alle bilag skal summen alltid være 0 (at det er postert like mye mot debet som mot kredit). Et bilag har en gitt dato, type, bilagsnummer og beskrivende tekst.

Bilagstyper er vanligvis inngående faktura, utgående faktura, bankbilag, diversebilag og lønnsbilag, og evt kassadagbokbilag. Bilagstype er en kategorisering av bilag slik at man lett kan få frem de bilagene som er av samme type.

Resultat og balanse

Når alle posteringene summeres konto for konto kan det settes opp et resultatregnskap. Ofte grupperer man sammen flere konti som hører naturlig sammen for å få bedre oversikt.

Balanseregnskapet består av kontogruppe 1 & 2, mens resultatregnskapet består av alle kontogrupper fra 3 til 8. Se hovedbok for def. av disse kontogrupper. Resultatregnskapet summeres opp til et driftsresultat.

Summerer man resultat med gjeld og egenkapital skal denne speile summen for eiendeler.

Regnskapsunivers

Om vi tenker oss regnskapet som et eget univers, der alle bevegelser er strømmer som flyter fra kredit til debet mellom forskjellige kontoer. Det er ikke noe som går inn- og ut av dette universet, så alt som posteres mot kredit vil ende opp i debet ett eller annet sted. Når vi for eksempel får inn penger fra en kunde, så er det en strøm fra kundefordringer til bankkontoen. Når vi selger en vare er det en strøm fra en salgskonto til kontoen for kundefordringer. Vi kan si at det som skjer inni dette universet gjenspeiler det som skjer i det fysiske univers, - og det er nettopp det regnskap handler om: Å dokumentere aktiviteter i det fysiske univers. Vi kan si at denne modellen kunne hete bipolar bokføring istedenfor. - og universmodellen passer da godt siden vi lever i et bipolart univers Mal:Fact.

Selv om debet og kredit ikke er definert som + og -, brukes denne praksisen ofte i tilfeller der saldoer for konti skal vises i en kolonne. Om man summerer sammen alle disse for alle konti i vårt regnskapsunivers, vil summen alltid bli 0.

Autorisasjon

Alle kan føre regnskap for egen organisasjon, men skal man føre regnskap og stå som ansvarlig for regnskapet på andre organisasjonens vegne er det krav om å være autorisert regnskapsfører.

Eksterne lenker

• Regnskapsloven
• Bokføringsloven
• Autorisasjon av regnskapsførere